Machiavelli: fra oversetterens verksted

Fyrsten av Machiavelli

Fyrsten av Machiavelli

Fra oversetterens verksted

Machiavelli

Høsten 2013 ble det en debatt om norske oversettelser av tekstene til Niccolò Machiavelli. Å oversette er alltid vanskelig. En oversette fra renessanseitaliensk er ekstra krevende. Det meste av Niccolò Machiavellis eget bibliotek var på latin og gresk. Han skriver med latinismer i ordforråd som grammatikk. I tillegg er tekstene spekket med sitater. Det beste og mest berømte eksempel kunne være fra Krigskunst, hvor Machiavellis oppsummerende ”allmenne regler” for krigskunst, knapt er annet enn avskrift av Vegetius.

Få er lest like intenst

Og sist, men ikke minst Niccolò Machiavellis forfatterskap er ikke et hvilket som helst forfatterskap. En diskusjon om oversettelsene kan være et flott bakteppe for en drøftelse av Machiavellis forfatterskap og dets betydning i dag. Få forfattere er blitt lest så intenst og likevel blitt forstått så dårlig gjennom så mange hundre år, som Niccolò Machiavelli. Også norsk historie er preget av ham. Det var kanskje ikke så mange i Norge som leste Machiavelli (om enn han ble lest av tysktalende i Danmark), så ga han næring til svenske reformatorer og ikke minst til franske marskalker på tidlig 1800-tall. Siden er han kommet i nye, også norske, oversettelser ved hvert ”historisk veikryss” vi er kommet frem til. Dette er selvsagt også forhold som forplikter en oversetter. Han arbeider med tekster av en viktig og tidvis ganske farlig mann, hvis bøker har preget historien mer enn de fleste.

«Machiavelliansk stil»

Jeg skulle gjerne laget en ”Machiavelliansk stil”, men tekstene er så forskjellige og sitatene er så mange, at det kan være vanskelig å avgjøre hvilken det er. I grunnen er det bare ett knep jeg lar gå igjen, og det er de mange og varierte dobbelte nektelser, kontraposteringer og konjunksjoner: ”ikke. … ikke”. ”enten … eller, ”både … og” og ”så vel … som”.

Machiavelli bruker gjerne en historie eller enkle bilder i sort og hvitt som en innledning til den problemstilling han vil drøfte, og så blir det stadig flere sjatteringer i grått etter hvert, og innen vi er ferdige, kan konklusjonen være motsatt innledningen. Dette gjelder for hele kapitler, eller bare én periode i ett avsnitt i Discorsi. Alle Machiavellis sitater bringes i en note. Dette skal lette forståelsen, og det er en tilsiktet sideeffekt, at leseren også får et aldri så lite synopsis av den levende antikke litteratur.

Tidlig og sene tekster

Machiavellis tekster er ulike, skrevet til forskjellig tid og med varierende formål. Hans sene tekster, Krigskunst og Firenzes historie, har et språk som skiller seg fra Om fyrster og Discorsi. Det har vært utbredt å hevde at Machiavelli bestrebet seg på å skrive enkelt. Det tror jeg ikke. Enkelt skriver Machiavelli bare i sine teaterstykker.  Om fyrster er en kortfattet, men ikke enkel bok, og plass og tid har stillet forfatteren overfor store utfordringer. Den er av tilfeldige grunner blitt dedikert til en person, som ikke likte verken å lese, eller å bli utsatt for innfløkte tankerekker.

Machiavelli er en italiensk Ibsen

Slik det norske språk er fullt av sitater fra Ibsens drama – man tar ikke sine beste bukser på når man skal ut og sloss –, er italiensk fullt av sitater fra Machiavelli – som la realtà effetuale della cosa – slik tingene virkelig er. I tillegg er Machiavellis tekster fulle av ”fyndformuleringer” fra Platon og Polybius over Titus Livius til Plutarkus.

Hvordan oversetter man slike? Selvfølgelig var det et poeng, om man klarte å skape en ”fyndformulering” på norsk. Der hvor formuleringen er blitt et italiensk fyndord, eller hvor det er tale om begrep i Machiavellis tenkning, har Jeg valgt å bringe Machiavelli på italiensk i fotnote med en oversettelse ord for ord. Det latinske virtus og Machiavellis virtù er blitt til dygd og dygdig. Tenk på å duge og at noe er dugelig!, sa Anton Fredrik Andresen i forlaget Aventura og hadde et godt poeng. Ellers tillater jeg meg ofte å tenke mer på et flytende språk, men med et saksforhold og en logikk gitt av Machiavelli. 

Mange oversettelser

Det er mange oversettelser av spesielt Om fyrster til norsk. Det er bra, og ved å låne for eksempel Fredrik Wieses oversettelse fra 1898 på nasjonalbiblioteket, får man ikke bare et korrektiv til dagens oversettelser, men kanskje også et interessant glimt av hvordan språk, situasjons- og problemforståelse har endret seg over 120 år? Men de fleste norsktalende leser nok Machiavelli på engelsk.

Det kryr av billige, engelske bokutgaver, og alt ligger gratis på nett, både italienske som engelske versjoner. Jeg bruker engelske oversettelser selv som korrektiv. De eldre, engelske utgavene er gjerne oversatt av klassiske filologer med omfattende studier bak seg ved institutt som tok filologi alvorlig. Deres oversettelser er svært gode, men ikke på et engelsk vi er vant med fra Financial Times, BBC eller film. Jeg tror mange vil ha større glede og utbytte av å lese Machiavelli på norsk.

Speak Your Mind

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.