Økonomi er blant Europas eldste vitenskaper. Den ble også grunnlagt av de gamle grekere. Navnet kommer fra oikos . Det betyr hus. Antikkens filosofer skrev utførlig om husholdering av fellesskapets ressurser for størst mulig trygghet og velstand. Det moderne økonomifag er preget av tankegodset fra den skotske og franske Opplysningstiden. Få akademiske fag har formet det moderne Norge like mye som økonomi. I det 20. århundret har økonomer vel så mye som jurister, preget den norske samfunnsutvikling.
Faget nyter fortsatt stor prestisje. Ikke desto mindre er stadig mindre omstridt at faget befinner seg i krise. Den 16. mai 2014 skrev Londonavisen, Financial Times, at ”økonomistudenter vil ha et mer relevant økonomifag”! Studentene ville ha pensa som gjenspeiler fagets paradigmatiske mangfold og lange historie. Det internasjonale pengefondets (IMF) senter for ”ny økonomisk tekning” ( se www.ineteconimics.org) har ambisjoner om et fag av ny relevans for utviklingen av samfunn som økonomi.
Nå har det alltid stått strid om økonomifaget, og det er utkjempet enorme politiske kamper og omfattende akademiske diskusjoner i og om faget om det faglige innhold. Fagets mange navn og hyppe navneskifter er ett av stridenes mange uttrykk. ”Nasjonaløkonomi”, ”sosialøkonomi”, ”samfunnsøkonomi”, ”politisk økonomi” er ikke bare skiftende navn, eller betegnelser på nivå eller delperspektiv på samme fag. De er også ”ideologiske bannere” med viktige metodiske som innholdsmessige følger.
I Forlaget Xenophon vil vi gjerne bidra til en omfattende og grundig debatt om økonomi og om økonomifagets metodikk, dets substans og mulige roller. Det vil vi gjøre gjennom publisering av aktuelle debattbøker, ”klassikere” innen forskjellige paradigmer eller forståelsesformer. Vi vil etter beste evne bidra til meningsfylte akademiske som politiske debatter om så vel fag som ”realøkonomisk” industri- og næringsutvikling.
