Machiavelli – lest og omstridt.
Han provoserer!
Niccolò Machiavelli ble født i 1467 i den toskanske byen Firenze. Byen sto da på høyden av sin makt, som ett viktig industrisentrum i Europa, med et vidt forgrenet bankvesen og en stor handel med det øvrige Europa og Midtøsten. Machiavelli var «forsvarsminister» for den florentinske republikk fra 1498 til 1512. Hans mest berømte verk, Fyrsten, Discorsi, Krigskunst og Firenzes historie ble skrevet i eksil og etter at Machiavelli var avsatt og falt i unåde blant Firenzes nye makthavere. Niccolò Machiavelli døde i 1527.
Niccolò Machiavelli er blant Europas, om ikke verdens, mest leste og omstridte forfattere. I vel 500 år har striden om ham og hans forfatterskap rast i trossamfunn av alle teologiske avskygninger, i alle politiske ideologier og blant de ledende filosofer i det euroatlantiske rom.
Det synes opplagt at han må ha noe viktig å fortelle sine lesere. Hva annet kan forklare at hans forfatterskap lever videre i det ene århundret etter det andre og gir opphav til betegnelsen Machiavellisme?
Machiavellismen – oppsto etter hans død.
Denne oppstod etter at Machiavelli var død og hans skrifter var forbudt. Machiavellismen er et resultat av politisk og ideologisk propaganda under reform og motreformasjon og ganske spesielt i England og Frankrike.
Machiavellismen kan beskrives som en teori om en etisk prinsippløs politisk nyttetenkning, om nytten av kriminelle politiske strategier, brutalitet og det totale og frislupne maktbegjærs utfoldelse.
I den filosofiske litteratur har flere skildret slike machiavelliske handlingsmønstre, og forsøkt å begrunne dem funksjonelt og forsvare dem etisk, som Trasymachos, i Platons dialog Om Staten.
Niccolò Machiavelli – lest og omstridt.
Men, han var en ivrig talsmann for noe helt annet. Han forsvarte den demokratiske bystatsrepublikk. Han ledet kriger for å verne om den florentinske rettsstat og Firenzes renessansedemokrati.
I det sveitsiske direkte demokrati ser vi rester av den politiske kultur Niccolò Machiavelli levde i og åndet for.
Niccolò Machiavelli har en sjelden evne til å dukke opp i tider preget av store sosiale endringer og omfattende internasjonale konflikter. Det er bra. Niccolò Machiavelli selv opplevde dramatiske sosiale og politiske endringer. Det var bare så vidt han selv overlevde den florentinske republikkens fall. Hans brede erfaring fra samtidens drama og hans omfattende studier av antikk historieskrivning og filosofi ga ham et grunnlag for analyse og en innsikt mange fortsatt finner relevant.
Machiavelli provoserer!
Han stiller sine lesere ubehagelig spørsmål som kan få dem til å se sin samtid og seg selv, med nye øyne.
Niccolò Machiavellis hovedverker er under oversettelse til norsk. Om fyrster ble oversatt for første gang til norsk av Fredrik Wiese allerede i 1898.
Jon Bingen har oversatt Om fyrster, Discorsi og Krigskunst. I dag er alle tre tilgjengelige på Vidarforlaget.
Krigskunst kom for første gang på norsk i 2012, oversatt av Jon Bingen. Alle verkene er å få i bokhandler eller på nett: www.kultbok.com
Firenzes historie er under oversettelse av Jon BIngen. Den vil etter planene foreligge på norsk i 2015.
I Machiavellibloggen inviteres det til diskusjon om Niccolò Machiavelli og hans verk. Hva innebærer det at han så på tingene «slik de virkelig var og ikke slik de ga seg ut for å være» (Om fyrster)? Er Machiavelli hinsides godt og ondt eller ønsket han å være det?
Fra bloggredaksjonen side vil det i hovedsak legges opp til en diskusjon om Machiavelli og hans forfatterskap. Machiavelli selv lot sine tanker bevege seg fritt gjennom århundrene. Han kunne springe fra antikken til renessansen uten vansker, og grunntanken i hans forfatterskap, at menneskene best vil kunne utfolde seg og skape kultur og sivilisasjon i rettsregulerte, demokratiske republikker, er langt fra død, om enn det kan være grunn til bekymring for dens gjennomslagsevne også i det 21. århundret.