Historie

Da det 20. århundret gikk mot slutt, var det galt å tenkte som den greske historiker, Polybius (200-118 f.Kr). I 1990 ble historien proklamert avsluttet. Historieskriving ble hagiografi eller ren underholdning. I 2015 er det færre som tror at historien er slutt. Tvert om ser mange på historien som livets og samfunnets læremester. Det forutsetter god historieskriving. Polybius, Xenophon og Machiavelli skrev ikke hyldester, eller beretninger fra arkivet, men analyserte innfløkte og omfattende sosiale prosesser som over tid, og trakk sine slutninger ut fra de problem deres samfunn stod overfor og av hensyn til den fremtid deres samtid stod foran.

God og analytisk historie blir av verdi for all ettertid og sier mye om den tid og sivilisasjon den oppstår i. Polybius, Xenophon og Machiavelli skapte budskap av varig verdi. Stor historie skrives sjelden. Forlaget Xenophon vil gjerne formidle den som er skrevet, og utgi den som fortsatt skrives.

Niccolò Machiavelli Firenzes historie

Ble skrevet i årene 1520 og 1523 på bestilling av pave Clemens VII (Julius dei Medici). Den regnes som en av den moderne europeiske historieskrivnings første og fremste verk. Boken ble kanskje bestilt som en hyllest til huset Medici, som styrte Firenze og Den katolske kirke, da den ble skrevet, men Machiavelli skrev ingen hagiografi. Tvert om skrev han en bok som analyserte og forklarte det florentinske samfunnets sosiale og politiske dynamikk med fokus på alle dets utilstrekkeligheter. Firenzes historie ble en viktig inspirasjonskilde  for den store historieskriving på alle europeiske språk i det 19. ogg det 20.århundret.

Det moderne, nordiske statssystem.

I 2015 er det 200 år siden Wienerkongressen satt punktum for en periode europeiske og globale kriger med røtter på 1700-tallets midte. Striden stod om utforming og lederskap i Nord-, Øst- og Sentral-Europa. Den ble ført i Europa, Nord-Amerika, India, på alle hav og bidrog til Den franske revolusjon. Wienerkongressen i 1815 innledet en periode uten kontinentale stormaktskonflikter i Europa som varte til 1914. Wienerkongressen formaliserte det Norden som ble skapt, av Napoleonskrigene. I 1809 og 1814 ble Norge og Finland ble egne, politiske enheter. Norge i personalunion med Sverige, Finland som Storhertugdømme i Det russiske imperium. I 1815 ble denne nye geopolitiske orden i nord, sanksjonert av alle statene i Europa. Derfor er det god grunn til å markere 200 årsjubileet i Norden som i Europa. Den russiske historiker og medlem av det russiske vitenskapsakademi, Vadim Roginskij, skrev,Kampen om Skandinavia under Napoleonskrigene fra 1807 til 1815 for nettopp å markere 200 års jubileet. Han har skrevet en fantastisk bok om hvordan det moderne Norden ble til under den mest langvarige og transkontinentale konflikt Europa noen gang har opplevd. Boken oversettes av Torgeir Bøhler og kommer høsten 2015.

Nordiske klassikere

Det ble laget mye god historie om Norge, de øvirge nordiske land og allment om Norden i årene frem til 1914. Dette er tekster av fortsatt betydning, desto mer som de ikke er preget av det 20. århundrets strider og akademiske moter. Deres fortolkning av historie og samtid kan fortsatt leses som sterke lyskastere inn i det 20. århundret og gi oss viten om det vi kan stå foran i det 21. Forlaget arbeider med antologier som skal få frem noen ”kjernetekster”. Planene er ferdige høsten 2015. Bøkene kommer i 2016.