Yanis Varoufakis
Den Globale Minotauren
Yanis Varoufakis varslet sin avgang som finansminister i den greske regjering kort tid etter folkeavstemningen den 5. juIi 2015. Avstemmingsresultatet var, skrev Yanis Varoufakis på sin blogg, et heltemodig nei fra en hel nasjon til å tvinges under åket. Etter folkeavstemningen må regjering og en ny finansminister stå fritt til å finne minnelige løsninger i forhandlingene mellom Hellas og landets kreditorer. Avgangen motiveres av flere forhold.
Motparten ”likte ikke” Varoufakis
I forhandlingene som ledet til folkeavstemningen satt den greske regjeringen med sterke kort. Det var de som satt på seriøs realøkonomisk innsikt. Den greske regjering satt på en korrekt politisk situasjonsforståelse, i så vel Hellas som i en rekke av de mest fremtredende motparter, og det var den greske regjering som, i det minste i kimeform, satt på en adekvat strategi ut fra de presserende økonomiske som politiske behov (ikke bare i Hellas som i EU (og USA!)) alle forhandlet under. Den greske regjering var ”salvet” med demokratisk legitimitet. Fra motparten ble disse forhold søkt oppveid ved å svekke den greske forhandlingsdelegasjon. Det ble satt ut rykter om at den greske finansminister var desavuert av sin statsminister og isolert i sin egen regjering. Yanis Varpoufakis skulle bort, forhandlingskortene devalueres og regjering ydmykes.
Internasjonale ringvirkninger
Denne strategien lyktes ikke. Disse greske forhandlingskort er styrket etter folkeavstemningen og ringvirkningene i andre land, vil styrke dem ytterligere. Sysselsetting og situasjonen i ”realøkonomien” blir et stadig viktigere tema i den amerikanske presidentvalgkamp (med uoversiktlige konsekvenser for etablerte parti og gruppering)
I Europa fortsetter oppslutningen å dale for etablerte politiske parti ettersom en laber økonomi gir senket levestandard og ingen redusert arbeidsledighet. Regjeringene i Frankrike, Tyskland og Italia sitter på lånt tid. Det franske sosialistparti trues av utslettelse. Lik den en gang så mektige italienske venstreside. Det tyske enhetsparti SPDCDU marginaliseres i det ene regionalvalg etter det andre. Folkeavstemningen i Hellas kan fort gi økte omkalfatringer i euroatlantisk politikk.
”Finansøkonomien” ved veis ende
”Sentralbankenes sentralbank” – Bank of International Settlements (BIS) – i Basel offentliggjorde den 28. juni 2015 sin 85. årsrapport. Den er relevant for grekerne og alle andre. Vi kan ikke fortsette lenger, skriver banken, svært kortfattet formulert, med en ”akkomodativ økonomisk politikk” (”finanstriksingsøkonomi”). Sentralbankene kan ikke lage mer gjeld. Verdensøkonomien trenger en styrkert realøkonomi. (BIS 85 årsrapport: http://www.bis.org/publ/arpdf/ar2015e.pdf)
Den ”store finanssektoren” og dens forutsatte stadige gjeldsoppbygging, svekker verdiskapingsevne og reduserer den økonomiske veksten. Vekst i realøkonomi, fortrenges av finansøkonomien.
(Se:https://cdn.evbuc.com/eventlogos/67785745/cecchetti.pdf)
Vi skal ikke se bort fra at denne greske folkeavstemningen blir den første av mange ”gjeldsopprør” i større økonomier og vestlige land.
Styrket gresk posisjon
Derfor har den greske regjering – og den nye finansminister – en ”sterk hånd” i de kommende forhandlinger. De skal møte politisk stadig mer omstridte motparter, enten det er den franske eller den tyske regjering, Europakommisjonen, eller IMF. Yanis Varoufakis trekker seg som finansminister, og tar en sten ut av motpartens sko. De vil uansett fylles av andre. Den greske regjering har mange dyktige økonomer og diplomater de kan velge mellom.
Internasjonalt miljø
Yanis Varoufakis er med i spennende, nyskapende og utrolig produktive internasjonale økonomiske fagnettverk. Det omfatter noen av de beste økonomer og samfunnsvitere fra det angloamerikanske akademia. I tiden som kommer vil det komme mye svært spennende og utrolig relevant stoff i tiden fremover!
I forlaget Xenophon skal vi følge med etter beste evne.
Yanis Varoufakis blogg:
Legg igjen en kommentar